Jeg hadde stand på brukskunstmakedet i Grieghallen i helgen, og fikk god hjelp av min venninne Kristin som også er en kreativ sjel med sans for dødningehoder. Og black metal hagnisser. Det var ikke så mye trøkk på dette markedet, så vi fikk litt tid til å snakke sammen også, og hun skrev ned masse artige sitater jeg skal tegne til senere. Tusen takk til alle som kjøpte bilder! Det er utrolig kjekt for meg å få vite hvorfor dere liker akkurat DET bildet, og se at folk begynner å le av tekstene og figurene
Et av favorittbildene mine ble solgt på lørdag, et sitat av min søster om at “Nei, nå har visst tyngdekraften begynt å virke igjen”, rammet inn i samme ovale ramme som over. De som kjøpte det forklarte at det skulle komme og bo i et gammelt trehus der det ville passe perfekt. Setter veldig pris på slikt, iiiiih
Hummer & Kanari sine ting hadde jeg også med, men det solgte nesten ingenting på dette markedet, det varierer veldig fra sted til sted. Håper det går bedre på Stend neste helg
Utsikt fra bak bordet vårt, med Birthe Barbarella sine Stressball-kosedyr-fotball-heklemonstre i kurven.
Jeg er ikke så sikker på om jeg blir med på dette markedet til neste år selv om jeg solgte helt ok, for de spilte “flåklypaversjoner” av Beatles-låter som muzak hele helgen. Neida, det var bare irriterende hvis man la merke til det. Grunnen er at jeg snakket med en del andre utstillere som var stille fortvilet av at det ble solgt en del reproduksjoner og import på enkelte av standene selv om det stod i kontrakten vår at alt man selger må være egenprodusert. Og da må vi som lager alt selv sitte og forklare hvorfor tingene våre faktisk koster penger. Arrangørene må tydeligvis har visst om det, men de har sikkert har trengt flere betalende utstillere for å dekke leien i Grieghallen. Og så går arrangør rundt og lurer på hvorfor det er færre og færre utstillere med for hvert år. Hmm lurer på hvorfor.
Men en kjempeartig ting skjedde! Det var en jente på ca 8-10 år som kom bort og hadde kjent igjen tegningene fra Eventyrboka Hun stod og gapte og pekte og “den og den og den og den er med i boken og den er med i boken og den og den og åååå så fin e det fuglen fra boken og den og den var fin og der e Mobin ååå med treet og allting..” Det var helt rørende! Plutselig gikk det opp for meg at det er unger der ute som faktisk leser eventyrene og koser seg med tegningene. Jeg har selvfølgelis visst det, jeg har bare ikke tenkt på at de også får et forhold til figurene. Dette var gøy for meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar