STORIES (in Norwegian)

Jeg ble spurt av Line Katrine Moe om å skrive en liten setning på en vandrehistorie. Moro! Jeg likte idéen siden jeg elsket adjektivhistorier og "en setning hver" improvisasjonshistorier da jeg var liten. Så jeg sendte avgårde det første jeg kom på.

Mer om vandrehistorien her

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)
En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

(Line Katrine Moe)
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

(Gunvor R).....og han nøs så kraftig at Grev Løvenrev ble beskutt med blåbær, bringebær, lyng og kantareller, han nesten så ut som et kratt der han stod. Da Gorm fikk summet seg så han opp på Løvenrev og lurte på hva som kom til å skje nå, for Grev Løvenrev kom fra et kondisjonert hjem og likte sikkert ikke å bli nyst på.



Nå skal jeg prøve å finne noen andre som kan skrive en setning eller to til, med mindre noen melder seg som har lyst å ta stafettpinnen videre:)

Egentlig er det helt koko å ta på seg nye ting siden vi er midt i julejobbings, men siden jeg kom på noe med en gang var det bare gøy.

Nå er jeg hjemme etter 12 timer på kontoret: Har hatt visitt og pratet med gøye kunder, levert varer, pakket varer, nummerert trykk, laget leveringslister, sendt Trøystebokategninger til en avis, kuttet papp til pakking, gått gjennom tegninger og skåret dem til, gjort klar presentasjonsmapper, vært i banken, vært på posten med eplabestillinger, printet fanziner og satt dem sammen, gått gjennom kvitteringer (og litt regnskap-light), begynt å rydde ut av lager, tatt bilder, spist kinamat foran dataen med Katapult Media og sett på intervju med John Lasseter, gått gjennom work in progress-boksen, jobbet med framdriftsplan, og sånn og sånn og sånn.

De usynlige tingene rundt å være kreativ selvstendig næringsdrivende.

Tror mange kan kjenne seg igjen, hihi! Selv om det er artig å være på jobb var jeg litt som figuren over da jeg kom hjem isted;) Heldigvis er ikke 12 timers økter normalen for meg lengre:)